Min Bilgalskap har ligget lattent, fra jeg var veldig liten. Men jeg hadde en far, som ikke hadde noe forhold til biler. De skulle bare starte og gå. Han brukte bil i jobben, men det betyde ikke att bilen intreserte han noe særlig. Derfor Kjøpte han seg sin første Toyota Corolla alt på 60 tallet ( tidligere hadde han eied en Opel Kadett.), og da det aldri var noe galt med bilen så ble det Toyota livet ut. 1975 Carina 1800, 1979 Carina 1600 og til slutt 1987 Carina II GLi 1800. Denne bilen har min mor i dag, og den har rullet 270.000 km uten problemer. "Service på bilen, hvorfor? Det er jo ikke noe galt med den? Jeg har ikke tid til å ha bilen stående på ett verksted, jeg har jo en Toyota." Dette var hva min far hadde som visdoms ord!! Ja, jeg har i alle fall ikke fått bildilla inn med morsmelka...... Og når jeg først begynnte å føle ett snev av Bildilla, må ha vært når jeg fikk min første leke bil, og senere kom bil byggesettene. Men det var først rundt 1979 att jeg begynte å drømme om egen bil, og da var jo en Celica Liftback ST2000 fra 1977 enn av de tøffeste bilene jeg viste om. Senere fikk jeg øynene opp for gamle Crowner, Celica Supra 2,8i fra 84-86 og Amcar`s så klart. Etter att jeg tok lappen, holdt jeg på å kjøpe en 1974 Toyota Crown 2600. Men den ble for dyr, dessverre!! Og ikke lenge etter døde min far, derfor ble det til att jeg og min mor delte på Carinaen vi hadde etter far. Og den var jo helt grei. Den gikk meget godt, og rimelig. Det ble først i 1995 att det ble aktuellt å kjøpe egen bil. Og da var det Van det skulle bli.
Min første bil ble en 1979 Dodge Ram B300 Van ( trykk her for å se på bilder av bilen ) , med camping innredning. Da jeg var rundt og så på Vanèr ble jeg litt skremmt, nesten alle jeg så på hadde byttet eller overhalt motor eller automat på ca. 100.000 km. Der forsvant min tiltro til Amerikansk kvalitet, "det er jo ikke en Toyota" ville min far ha sagt. Men en Amcar har jo mye annet å by på. Masse gromlyd, osv........ Så Amcar skulle det bli like vel.
Min andre bil ble kjøpt i løpet av kort tid, og det ble en 1956 Cadillac Fleetwood 60s. Den ble kjøpt i kasser, og ble senere satt sammen. Jeg har desverre vært så dommmmmmmmm att jeg har solgt den, og jeg angrer som en............... Jeg skal ha meg en 1955 eller 1956 Cadillac Fleetwood eller limo igjen.
Min tredje bil ble en 1979 Chevrolet Caprise Classic STV. med 350 motor 0g 350 automat. Jeg kjøpte den 2 dager etter att jeg hadde solgt Dodge Vanèn min. Den likte jeg godt, og jeg må si att jeg også savner denne bilen. Den gikk meget godt!!
Bil nr.4, ble en 1979 Oldsmobil Cutlass STV. med den håpløse 5,7 Diesel motoren. Den ble kjøpt billig av en bekjendt, men den var ikke vært noe som helst. Dette er noe av det værste som er laget av motorer i hele verden.Amrikansk dritt!!!! Den ble senere solgt videre til enn mann som ønsket å bruke deler av bilen.
Nr. 5 ble en 1977 Chevrolet Caprise Estate STV. med 305 motor og 350 automat. Den ble kjøpt p.g.a.... Ja hvorfor ble den egentli kjøpt? Det må skyldes sykdommen. Bildilla er noen ganger en direkte dødelig sykdom, og mange tusen lapper har gått ut av vinduet p.g.a. Bildilla. "Trøste å bære, si no bære æ!!!"
Bil nr. 6: 1975 BMW 230 med 2,8i. Ble kjøpt rå billig av en kamerat, som måtte få den ut av garasjen til moren sin. Den var ikke gokjendt, med 2,8i motor. Og den var rusten. Jeg solgte den senere videre til en som trengte motoren.
Nr.7: 1977 Toyota Celica Liftback ST2000. Dette er en av mine barne forelskelser!! Jeg ble nøtt til å kjøpe den da jeg kom over den for en billig penge. Og jeg fikk med enn hel masse rust på kjøpet også. Denne bilen skal jeg aldri selge. Og den skal på veien i 2007. Som veteran bil, jeg gleder meg alt........
Bil nr. 8: 1954 Buick Super 2 dht. ( Riviera ). Jeg er desverre svak for 50 talls biler, og da jeg kom over denne bilen, så fikk Bildilla overtaket igjen. Og jeg angrer ikke, den er ett meget godt objekt. Og jeg håper å få den på veien i løpet av ca. 5 år.
Nr. 9: 1983 Toyota Carina 1600 Cupe. Bilen ble kjøpt inn, for å spare bensin. Denne modellen var også en av mine favoritter. Og jeg lakket den om fra hvit til rød. Den ble faktisk ganske fin. Men det var div. ting som jeg ikke likt med bilen, den ble solgt.
Bil nr. 10: 1963 Oldsmobil Cutlass Cupe F-85. Dette var ren bilgalskap. Totalt plukket ned og masse jobb!! Hvorfor kjøpte jeg denne? Jeg har ingen logisk forklaring, jeg mp ha vært gjerne død i gjernings øyeblikket!! Er solgt....
Nr. 11: 1975 Toyota Celica ST1600 Cupe. Denne bilen ble kjøpt av en nabo, da han og kona dro vær sin vei. Og han hadde kjøpt bilen, for å være med på mekke plassen min å mekke. Men da samlivsbruddet var ett faktum, så ønsket han å flytte. Og etter enn avtale vi hadde oss i mellom, så hadde jeg låvet å kjøpe av han bilen, til samme pris som han hadde gitt. Denne bilen har ikke gått mere en 98.000 km. Og den skal på veien i 2005, som veteran.
Bil nr. 12: 1984 Opel Record Berlina 2,0s ble innkjøpt som bruks bil, da Carinaen ble solgt. Den ble sveiser på tårnene framme. Jeg må si att dette var en meget god bil for en billig penge. Den ble senere solgt videre til en bekjendt.
Nr. 13: 1973 Toyota Carina 1600. Den går som ei klokke, men det er desverre masse bulker og rust. Den har bare gått 93.000 km, og har tilbrakt mye tid utenfor veien p.g.a. mange ulykker. Så kan det gå når skjåføren er gamel og syne ikke er som det var. Har noen en dele bil???
Bil nr. 14: 1988 Mazda 929 XL. Denne bilen er bruksbilen min i dag. Den er god å kjøre, men Mazda er ikke akuratt noen Toyota som min far ville sagt det. Masse små ting som jeg ønsker ditt pepern gror. Hvorfor kan de ikke lave en avtomat chock som virker, det er jo smartere å sette inn manuell. Mine Toyotaer med automat chock virker jo helt fint selv om de er dobbelt så gamle. Håpløst!!
Nr. 15: 1977 Toyota Celica ST1600 Cupe. Dele bil? Men jeg har ikke hjerte til å kaste resten, det får bli en Celica Costum. Kanskje med Rover V8? Eller som cab.? Tja......
Bil nr. 16: 1987 Toyota Camry XLi 2,0. Kjøpt og solgt, hvorfor? Rust og bulker og for liten tid......
Nr. 17: 1980 Buick Regal T-type. Ja. men det er en remme bytte bil med Malibu ramme fra 1978 og 305 V8 og 350 automat. Bilen er kjøpt for å benyttes på Cruisinge, som reportasje bil. Se egne sider om denne bilen.
Jeg håper att jeg kan få min neste bil på blå-resept. Dette har kostet nok, og blir det værre nå så vet ikke jeg.
Bil nr. 18: 1991 Nissan Primera SLX 2,0. Ja nå ble det ennå ett nytt merke. Jeg kom over denne bilen i Adressa. Og den hadde det jeg ønsket meg av en bruksbil: Automat, AC, el. vinduer, sentrallås. Den er passelig sprek, med sine 115 hk. Og den er liten nok til att den aldrig får noe problem med normale parkeringsplasser. Men problemene kom jo som normalt. Bare en uke etter kjøpet, hang bremsene foran. Ny klosser måtte til, og fjerning av noe rust. Bare en uke senere, gikk bakk potta. Ja Ja hva nå. Jeg må få skifta den fordø..... potta..... Etter ett halvt år, må jeg overhale bremse sylindrene foran. De j... bremsene henger igjen!! Nå er hele bremse systemet bak byttet på begge sidene.
Nr. 19: 1974 Toyota Carina 1600. Ble reddet fra pressa. Selgeren fikk ikke solgt bilen i Oslo, og vi ble enige om att jeg skulle ta over bilen for en rimelig penge. Han ville ikke att den skulle bli spikker. Og jeg er helt enig!! Denne bilen er med i en Lotto-reklame, sammen med 2 andre Carinaer. Denne reklamen kommer på TV i jan-feb. 2003, da er alle bilene brune ( 3M folie, brun ). Denne bilen skal på veien i 2004, etter plannen!!
Bil nr. 20: 1985 Toyota Corolla 1,6 DX. Denne bilen skal ned til Afrika, og den vil bli brukt av konas familie i Ghana. Der nede er rust ikke noe problem.
Nr. 21: 1982 Toyota Celica Liftback. Ble med som en del av avtalen om innkjøp av Celica Supra 1984 modell. Denne Celicaen er en Svensk bil, og den er bare momset inn i Norge. Bilen har hatt bare 2 eiere i Sverige. Første eier fra 82-03!!
Bil nr. 22: 1984 Toyota Celica Supra 2,8i. Kjøpt inn fra en av medlemmene i TSCN. Han ble aldrig ferdig med den, gudene vet om jeg blir ferdig noen gang også da!!! Huff... Ja ja... Den har defekt topp + noe små rust + sygge setter.
Nr. 23: 1983 Toyota Celica Supra 2,8i. Denne ble tatt i innbytte mot den Sorte Celica MKI Cupeen. Dette var ment som dele bil til 84 modellen, og jeg skal først bruke toppen fra denne i den andre.
Bil nr. 24: 1991 Toyota Soarer 4,0 V8 UZZ-32. Bilen står i dag i Japan, og venter på kontainer frakt. Jeg håper og ha den her i Juni-Juli 2005.
Nr. 25: 1986 Toyota Corolla GTi 1600 Twin Cam. Den ble får rå for kona, og desverre solgt videre.